Lesevansker og syn

Synsrelaterte lærevansker er svært sjelden forbundet med redusert skarpsyn. Holmlia Optometri har bred erfaring med å kartlegge synsfunksjonens påvirkning ved lese-/skrivevansker. Undersøkelsen er gjerne delt i to deler. Ved første konsultasjon undersøker vi skarpsyn, refraksjon, samsyn, øyehelse med mer.  Normalt sett vil vi anbefale en time nummer 2 etter ca 14 dager fra første konsultasjon. I perioden mellom første og andre konsultasjon vil det ofte være aktuelt å prøve en utlånsbrille. Denne skal brukes til alle gjøremål innenfor en armlengdes avstand i mer enn 2 minutter. Ved time nr 2 skal blant annet effekten av denne brillen måles i tillegg til at vi evaluerer øyemotoriske bevegelser ved lesing og visuell persepsjon, herunder visuelle analyse ferdigheter, reversaler med mer.

Hvis ikke problemene viser seg å la seg løse med briller så har vi ulike former for synsterapi å tilby ved vår synsklinikk. For mer informasjon om dette se våre sider om synstrening.

Denne type konsultasjon krever spesialkompetanse og gjør at timeprisen blir høyere enn grunnundersøkelsen. Timekostnadene her beregnes til 895,- per 45 minutter.

Lese-/skrivevansker er utbredt i alle aldersgrupper, men det er mest fokus på denne problemstillingen  i tidlige skoleår.  Studier antyder at 3-20% (1-5) av barn har lesevansker, noe som er en stor variasjon i prevalensen. Noe av grunnen til det store spriket er at man har klassifisert lesevansker forskjellig. Noen har dysleksi mens andre har et mer generellt leseproblem hvor de kanskje leser saktere enn aldersnivået skulle tilsi, men ellers håndterer det lese-/skrivetekniske tilfredsstillende. Det kan derfor være lurt på dele lesefasen i to deler.
De som lærer seg å lese og som må knekke lesekoden og de som har knekt lesekoden og leser for å ta inn informasjon.

Lære å lese-fasen (fra ca 6-8 års alder)

I denne fasen er fokus på å knytte bokstav (grafem) til riktig lyd (fonem). Bokstavenes utseende (grafem) må altså integreres med det lydens uttalelse (fonem). Etterhvert som bokstavene læres skal disse settes sammen til ord.
Innledningsvis kreves det nøyaktig øyemotorisk presisjon for å kunne analysere grafemets utseende og koble bokstaven til riktig fonem. Det kreves det nøyaktig øyemotorisk presisjon for å lese bokstavene i riktig rekkefølge. De som plages med at boktavene beveger seg eller hopper under lesing har problemer med samsyn eller finmotorisk øyekontroll. Det kreves  god visuell persepsjonsevne for å analysere form, størrelse og retning på bokstavene samt en visuell hukommelse for å lagre et "bilde" av det man har sett.
Man har parallelt en auditiv hukommelse hvor man lagrer lyder man har hørt. Skriving krever øyehånd-koordinasjon for å plassere bokstavene på riktig linje med tilfredsstillende framstilling.

I likhet med det visuelle ferdighetene kreves det språklige ferdigheter, blant annet fonetiske ferdigheter for å tolke, differensiere og være oppmerksom på lydenes karakteristika.

Visuelle krav i lære og lese-fasen

- Presis øyemotorisk kontroll
- Visuell formpersepsjon, god visuell diskriminering inkludert evne til å forstå retnings orientering
- Visuell hukommelse
- Evne til å integrere visuelle og auditive stimuli
- Øyehånd koordinasjon er viktig når skriving utføres i tillegg til lesing

Det er relativt sjeldent at barn vil klage over visuelt relaterte utholdenhets problemer i denne fasen.

Lese for å lære-fasen (fra ca 9-10 års alder)

I denne fasen er lesekoden som oftest "knekt". Man trenger ikke lengre lese bokstav for bokstav for å kjenne igjen ordet, men kan raskt skanne ordets start og slutt for å identifisere det. Høyfrekvente ord er nå i stor grad blitt automatisert og lagret som en enhet i hjernen, noe som gjør at lesingen går mye raskere samtidig som den krever mindre energi. Øynene vil gjøre færre og lengre hopp sammenlignet med tidligere. I denne fasen vil man lese mer tekst over lengre tid. Dette vil stille større krav til akkommodasjonen og samsyn. Musklene i disse systemene må nå jobbe statisk over lengre tid for å se teksten klart og for å holde øynene samlet på riktig sted i teksten. Det er hovedsaklig i denne fasen man kan oppleve å bli sliten av å lese. Symptomer man kan oppleve inkluderer slørsyn, hodepine, dobbeltsyn, øyesvie, røde øyne, utholdenhetsproblemer, trøtthet, tørre øyne,  svimmelhet, kløe/irritasjon i øynene, hoppende bokstaver mm.

Visuelle krav i lese for å lære-fasen

- Akkommodasjon (fokuseringsevne) og velfungerende samsyn er viktig for utholdenheten
- Øyemotorisk presisjon er viktig for å holde på riktig plass i linjen

Forslag til løsning

Avhengig av hva evalueringen viser vil det vurderes nytteverdi av briller og/eller synstrening.
Selv lesebriller med moderate korreksjoner som +0,50-0,75 kan ha stor innvirkning på leseutholdenheten. Dette kommer av at fokuseringssystemet hos mange unge lesere blir overbelastet og stresset. Øyemuskulaturen er ikke konstruert for massivt nærarbeid for alle. Naturen har ikke utstyrt oss alle med like forutsetninger for å håndtere denne jobben. Blant annet er det nå dokumentert at vi er utstyrt med et forskjellig antall utholdende muskelfibrer som har til oppgave å opprettholde rettstillingen av øynene over tid. Det gjør at enkelte er mer utsatt for samsynsproblemer som vil gi konsekvenser for både utholdenhet og konsentrasjon i en lesesituasjon.
I tillegg tyder undersøkelser tyder på at i de tilfeller hvor man får en stressreaksjon som følge av mye nærarbeid,  vil det autonome (ikke viljestyrte) nervesystemet som styrer fokuseringsmuskelen reagere med å redusere arbeidskapasiteten. Da vil ofte en brille som avlaster noe av fokuseringsskravet på nært være nok til å gjøre stor forskjell på både skarpheten og utholdenheten til leseren.
I andre tilfeller vil synstrening anbefales. Synstrening kan forbedre fokuseringsevnen, samsynet, øyemotorisk presisjon og andre visuelle ferdigheter som er viktig i en akademisk sammenheng. Synstreningen kan gi varige nødvendige forbedringer av evnen til å holde øynene rettstillt, forflytte øynene med presist langt en tekstlinje, tolke utseende av objektene. Synstrening innebære like en ferdighetstrening som styrkeøkning. Se synstrenings-fanen for mer informasjon om hvordan synstrening fungerer.

1. Scheiman MM, Rouse MW. Optometric Management of Learning-Related Vision Problems. 2nd 2006. Mosby. ISBN 0-323-02965-5
2. Skottun BC, Skoyles JR. Clin Exp Optom 2006; 89: 4: 241–245
3. Ramus F. Current opinion in Neurobiology 2003;13:212-218
4. Stein J. The Magnocellular Theory of Developmental Dyslexia. Dyslexia 2001;7: 12-36
5. Shaywitz, SE. Current Concepts: Dyslexia. The New England Journal of Medicine 1998;338(5): 307-312