Samsyn - Manifest skjeling og amblyopi

Vi ved Holmlia Optometri har mye erfaring med utmåling av skjeling og amblyopi. Skjeling kan gi kosmetiske utfordringer, redusert skarpsyn og som oftest redusert eller fraværende samsyn/dybdesyn (unntak er intermitterende skjeling).

Det er en fordel hvis man kan oppdage og behandle skjeling og amblyopi i en tidlig fase.  Det er lettere å avverge dyptgående samsynsproblemer desto tidligere det oppdages  og desto tidligere det  behandles.
Ny forskning viser for øvrig at det aldri er for sent å behandle skjeling og amblopi. Hjernen er motakelig for ny læring hele livet. det krever mer innsats desto eldre man blir.

Det er viktig at synscellene i hjernen får god synsstimulering i de første leveårene for at man skal oppnå optimal synsskarphet. Skjeling, store brytningsavvik eller tidlige ervervete uklarheter i hornhinnen og sykdommer på øyet vil gi synsnedsettelse.  Arbeid utført av Torstein Wiesel & David Hubel(1) på 1970 tallet (som de fikk Nobelprisen for) demonstrerte at desto tidligere et avvik oppstod desto mer graverende og uopprettelig var synsnedsettelsen. De demonstrerte også av varigheten på avviket (de eksperimenterte med katter og aper) hadde stor betydning for utfallet. De kunne også måle at hjernen ikke etablerte synsceller for samsyn hvis skjelingen innfraff tidlig. Samtidig fant de ut at etter at man hadde passert en kritisk periode ville synsfunksjonen være såpass etablert at mangel på stimuli ikke ville gi reduksjon i kapasiteten til å se skarpt senere med riktig korreksjon. Kritisk periode ble beregnet til å vare fram til 6-7 års alder for mennesker.

Svært mange forskere og klinikere tok disse funnene til inntekt for at etter denne alderen vil det være for sent å gjøre noe for å forbedre skarpsyn og samsyn, såfremt det ikke allerede var etablert.
Oppdatert forskning og kliniske forsøk har vist at dette er feil. Man ser ut til å ha en mulighet til å forbedre synsfunksjonen hele livet, det krever bare litt større innsats desto eldre man er. Man kaller derfor perioden etter den kritiske perioden for den plastiske perioden, for å illustrere at man fortsatt er mottakelig for forandringer.

Vi anbefaler boken "Fixing my gaze" fra 2009 av Susan Barry. Detter er en  relativt lettskrevet bok om Susan som selv trente seg til samsyn/dybdesyn og kvittet seg med skjelingen i en alder av 4o år. Dette til tross at mange profesjonelle instanser sa det var for sent. Susan er nevrobiolog og gjør boken ekstra interessant fordi hun med hennes bakgrunn var blant de som i utgangspunkter underviste om den kritiske perioden og tok den for gitt. I den samme boken kommer det fram at David Hubel fra de nevnte studiene ikke tolket resultatene sine som en endelig fase hvor det var for sent å gjøre noe. Tvert imot antyder han at de lenge mistenkte at det ligger latente samsynsceller i visuelle cortex som selv i voksen alder kan stimuleres til aktivitet og bygging av samsyn.

1) D. Hubel. Eye, Brain and Vision. Series Scientific American Library series ; no. 22. 1988. ISBN 0716750201
2) Susan R. Barry. Fixing My Gaze: A Scientist's Journey Into Seeing in Three Dimensions. ISBN: 9780465009138

Skjeling - strabisme, tropi:

Skjeling opptrer i to hovedformer, latent skjeling og manifest skjeling. Se forrige fane.

Definisjon:

En tilstand der en av de to øynes synsakser ikke er rettet mot det fikserte objekt. Synsaksene kan krysse foran det fikserte objekt (konvergent strabisme = esotropi) eller de kan deviere fra hverandre (divergent strabisme = exotropi). Vertikale avvik ( hyper-/hypotropi), rotasjonsavvik av øye eplet ( cyclotropi) og kombinasjoner av horisontale og vertikale avvik kan også forekomme.

Skjeletilstander:

ESOTROPI

- Infantil ("kongenitt") esotropi, tilstede før 6 mndr alder

- Ervervet esotropi, debuterer etter 6 mndr alder

- Akkomodativ esotropi, oftest forbundet med moderat eller høygradig hypermetropi

- Non-akkomodativ esotropi

- Blandingsformer

EXOTROPI

- Intermitterende

- Konstant

HYPER-/HYPOTROPI

- Konstant

Behandling:

Behandling av skjeling har som oftest tre formål:
1) Forbedre rettstillingen av øynene
2) Forbedre synsskarpheten på det devierende øyet (det er ofte god synsskarphet på begge øyne ved alternerende skjeling)
3) Forbedre, eventuelt skape samsyn hvis det lar seg gjøre.

Dette kan oppnås ved hjelp av:
1) Brille/-kontaktlinsekorreksjon
2) Synstrening
3) Kirurgi
4) Brillekorreksjon med prismer

Amblyopi

Definisjon

Amblyopi er redusert synsevne på ett eller begge øyne uten påviselige organisk årsak.  Amblyopi skyldes som regel mangelfull stimulering av synsnerven og synssenteret (visuell cortex) i hjernen i den viktige perioden fra fødsel til syv–åtte-årsalderen da synet er under utvikling og etablering. Amblyopi forekommer ofte i forbindelse med dårlig samsyn/skjeling eller store brytningsfeil og ulikheter mellom øynene. I de fleste tilfeller har ett øye utviklet seg normalt, mens det andre er blitt amblyopt. Man kan også få amblyopi på begge øyne ved store ukorrigerte plusstyrker hos yngre personer, for eksempel >+6,00 i en tidlig fase. Amblyopi gir generelt nedsatt syn og dårlig visus (synsskarphet). Ett amblyopt øye behøver ikke gi særlige problemer i det daglige. Problemene melder seg oftest først den dagen det «gode» øyet blir skadet og det «svake» øyet må overta.  Amblyopi vil avhengig av graden av redusert skarpsyn føre til redusert samsyn/dybdesyn.

Amblyopi tilstander:
Amblyopi som følge av defokusert netthinnebilde av optiske brytnings årsaker. Deles inn i tre undergrupper:

- Anisometropiamblyopi: amblyopiutvikling som følge av ulik refraksjon/styrke i øynene

- Isoametropiamblyopi: amblyopi i begge øyne som følge av betydelig hypermetropi (langsynthet) (>4,5D) på begge øyne

- Meridional amblyopi: amblyopi i en bestemt meridian på grunn av ukorrigert astigmatisme (skjev hornhinne)

- Deprivasjonsamblyopi: amblyopiutvikling som følge anatomiske hindriner som forstyrrer bildekvaliteten på netthinnen. F.eks. ptose, korneauklarheter eller medfødt katarakt.

- Strabismeamblyopi: amblyopiutvikling som følge av suppresjon ved ensidig manifest skjeling

- Psykogen amblyopi: psykisk relatert amblyopi

Behandling:

- Hvis amblyopien kun skyldes ulik styrke øynene mellom kan det være nok med riktig brille-/kontaktlinsekorreksjon. For øvrig vil aktiv synstrening ofte være mer effektivt enn korreksjon alene.

- Hvis amblyopien skyldes skjeling må skjelingen og amblyopien behandles parallelt i med individuelle hensyn. Denne behandlingen inkluderer riktig korreksjon, lappbehandling, synstrening og eventuelt kirurgi.