Samsyn - Latent skjeling og akkommodasjon

Som en del av synsundersøkelen vil vi på Holmlia Optometri alltid evaluere samsynet og fokuseringssystemet til hver enkelt pasient. Denne type evaluering er viktig for å kartlegge synsfunksjonens prestasjonsnivå. Forstyrrelser i samsynet eller  fokuseringssystemet kan gi en rekke symptomer som har betydning for både akademiske og arbeidsrelaterte prestasjoner. Vi  inkluderer derfor alltid denne type evaluering i en grundig synsundersøkelse.

Vanlige symptomer ved samsyn eller fokuseringsforstyrrelser inkluderer:
Slørsyn, hodepine, dobbeltsyn, øyesvie, røde øyne, utholdenhetsproblemer, trøtthet, tørre øyne,  svimmelhet, kløe/irritasjon i øynene, hoppende bokstaver mm.

Latent skjeling, skjult skjeling, indre skjeling - Fori:

Skjeling opptrer i to hovedformer, latent skjeling og manifest skjeling. Se manifest skjeling og amblyopi for mer informasjon.

Definisjon

Med latent skjeling mener vi en tilstand der de to øynes synsakser begge er rettet mot det fikserte objekt når dette betraktes med begge øyne, men hvor det ene øyet devierer fra dette fiksasjonspunkt når et av øynene tildekkes. Sagt mer folkelig har øynene en hvileposisjon, hvor de "ønsker" å stå når de ikke samarbeider med hverandre. Størrelsen på hvileposisjonens avvik i forhold til hvor øynene må stå for oppnå samsyn, angir størrelsen på den latente skjelingen. Det tildekkede øyet kan deviere innad( latent konvergens = esofori), utad ( latent divergens = exofori), oppad eller nedad ( hyper-/hypofori), eller det kan rotere om sin lengdeakse(cyclofori).

Latent skjeling er svært vanlig og finnes hos stort sett hos alle mennesker. Skjelingen er ikke synlig når man ser på øynene til en person og avdekkes kun gjennom forskjellige måleteknikker. For flertallet vil ikke latent skjeling gi symptomer, men i studier som har sett på symptomer blant pasienter i optometriske klinikker finner man at minst 22% (1,2,3) av de som oppsøker optometrister har symptomatiske samsynsvansker (problemer med skjult skjeling og/eller fokuseringen).

Stort sett alle som har latent skjeling har dybdesyn, det vil si evne til å bedømme avstand/dybde med øynene og se 3D bilder.

Utfordringen med latent skjeling et at synsfunksjonen alltid må kompensere for den latente skjelingen ved hjelp av muskelkraft. Latent skjeling betyr at øynene egentlig har en naturlig "hvileposisjon" som er noe avvikkende fra synsaksene reelle posisjon når øynene ser på objekter på forskjellige avstander. Øynene ønsker med andre ord å hvile i en noe annen posisjon enn det systemet kan tillate for å beholde enkeltsyn.
Evnen til å kompensere for dette kalles fusjonsreserver og er et uttrykk for hvor mye muskelstyrke og muskelutholdenhet man har til rådighet for å gjøre denne jobben. Fusjonsreservene er redusert hos personer med samsynsproblemer. Størrelsen på avviket til den latente skjelingen er en viktig faktor i tillegg til at enkelte har reduserte fusjonsreserver som ikke klarer å kompensere for selv moderate til små latente skjelinger. Nyere forskning viser at menneskene er utstyrt med forskjellig antall utholdende muskelfibrer i øyet, noe som er med å påvirke evnen til langvarig synsanstrengelse. Se hvordan virker synstrening for utfyllende opplysninger.

Latente skjeletilstander:

Konvergens insuffisiens (exofori, problemer med å holde konvergensen på nære objekter)
Konvergens excess
(esofori, problemer at konvergerer for mye på nære objekter)
Divergens insuffisiens
(esofori, problemer med konvergerer for mye på avstands objekter)
Divergens excess
(exofori, problemer med å holde konvergensen på avstands objekter)
Fusjons vergensdysfunksjon, basic exofori/basic esofori
(problemer med små fusjonsreserver, til tross for moderat/liten latent skjeling)
Vergens fasilitet
(exofori/esofori, problemer med hurtige skift fra avstand til nær og vice versa)
Hyper-/hypofori
(problemer med vertikale avvik)
Cyclofori
(problemer  med utilsiktet øyerotasjon)

Behandling:

Avhengig av tilstand benyttes følgende behandlingstiltak:
1) Brillekorreksjon
2) Synstrening
3) Brillekorreksjon med prismer
4) Kirurgi (sjeldent nødvendig for latent skjeling)

Fokuseringssystemet - akkommodasjon:

Definisjon

Akkommodasjon betegner øyets evne til å endre linsens form for å fokusere på forskjellige avstander. Når ciliærmuskelen trekker seg sammen vil linsen få en tykkere form, brennvidden blir kortere, og en fokuserer på et objekt som ligger nærmere.

Som barn har en evnen til å endre øyets brytning tilsvarende ca 14-18 dioptrier. Med alderen endres øyelinsen og ved 50-årsalderen kan akkommodasjonsevnen være redusert til 1-2 D. Linsen blir stivere hele livet fordi den vokser kontinuerlig.  Ved ca 42-44 års alderen inntreffere en tilstand betegnet som presbyopi.  Da er linsen så stiv at mange må benytte egnete lesebriller.

Uavhengig av alder er det grundig dokumentert at man kan få problemer med fokuseringssystemet, selv blant yngre barn. Barn på 8 år kan oppleve problemer med å fokusere, spesielt på nær ved lesing. Årsaken til dette er ikke helt klar, men forskningsmodellene tar med i betraktningen av synssystemet ikke er skapt for vedvarende nærarbeid. Man antar at stress over tid kan få det autonome nervesystemet som er involvert i fokuseringskontroll til å endre status. Dette vil ofte gi seg tilkjenne med redusert fokuseringsevne. I tillegg fokuseringssystemet kunne få problemer sekundært til en latent skjeling. Fokuseringssystemet og musklene som skal korrigere for latent skjeling er svært tett koblet sammen med hensyn til hjernenervesentrene som skal styre musklene. Anstrengelser for å korrigere en latent skjeling kan derfor også sekundært skape problemer for fokuseringssystemet.
En samsynsevaluering vil derfor alltid bestå av evaluering av skjeletilstanden og fokuseringstilstanden.

Fokuseringstilstander:

Akkommodasjons insuffisiens (problemer å fokusere)
Ill-sustained fokusering
(problemer med å holde fokus på nært over tid)
Akkommodasjon excess
(overdreven akkommodasjon, slags krampe)
Akkommodasjons infasilitet
(problemer med å skifte fokus fra avstand til nær og vice versa)

Behandling:

Avhengig av tilstand benyttes følgende behandlingstiltak:
1) Brillekorreksjon
2) Synstrening

1.  MONTES-MICO R. Prevalence of general dysfunctions in binocular vision. Annals of Ophthalmology 2001 vol 33(3)  20-208
2. LARA F, CACHO P, GARCIA A, MEGIAS R. General binocular disorders: prevalence in a clinic population. Ophthalmic Physiol Opt. 2001 Jan;21(1):70-4.
3. PORCAR A, MARTINEZ-PALOMERA A. Prevalence of general binocular dysfunctions in a population of university students. Optom Vis Sci. 1997 Feb;74(2):111-3