Undersøkelser

 

Holmlia Optometri er en synsklinikk, som legger stor vekt på kvaliteten på kliniske tjenester. Mange opplever at de ender opp med litt sterkere briller hver gang de kontrollerer synet. Vi forsøker å finne ut hvorfor du har synsfeil, og prøver å gjøre noe med de bakenforliggende årsakene. Dette for å stoppe en negativ utvikling.
Ca 80% av alle sanseinntrykk kommer via øynene alene. Det gir en pekepinn på viktigheten av grundig synspleie.

Grunnundersøkelse
Holmlia Optometri utfører ordinær synsundersøkelse fra 595,-. Vi setter av 45 minutter til en grundig undersøkelse av synsfunksjonen. Denne grunnundersøkelsen har blitt meget populær ettersom vi kartlegger korreksjonsbehov, fokuseringsevne, øyehelse, hvor godt øynene dine fungerer sammen (samsynet), kvaliteten på øyebevegelser med mer.

Spesialkompetanseundersøkelse
Holmlia Optometri utfører utdypende undersøkelser innen samsyn (synsfunksjonalitet), svaksynthet, og hode-/nakkeskadede. Disse timene koster fra 895,- til 1195,-, for 45 minutter.

Generelle kliniske tjenester ved Holmlia Optometri:

Fundusbilde (bilde av netthinnen)
Endringer på netthinnen kan være vanskelig å oppdage. Et bilde er en god måte å dokumentere utseende til de sentrale områdene på netthinnen, eventuelt følge opp forandringer over tid. Et bilde av netthinnen regnes i dag for en svært god måte å evaluere endringer av synsnerven som blant annet er assosiert med grønn stær. I tillegg vil det være andre netthinneforandringer som kan skyldes høyt blodtrykk, diabetes eller andre tilstander, som er gunstig dokumentere med et fundusbilde.

Øyetrykkmålinger
Endret trykk på øyet kan være et tegn på utvikling av grønn stær (glaukom). Hensikten med å måle trykket vil være å forsøke å oppdage denne utviklingen før den rekker å skade synsnerven. Ved mistanker om glaucom vil pasienten bli henvist til øyelege. Øyetrykket alene vil ikke avdekke mer en ca halvparten av tilfellene for grønn stær, derfor anbefales også en synsfeltsmåling (se under) og fundusbilde for å få en helhetlig vurdering.

Synsfeltsmålinger
Synsfeltsmålinger utføres for å kartlegge funksjonen til nervene i øyet, og hvorvidt disse fungerer som de skal. Avansert datasoftware gjør det mulig for oss å bruke utstyret til en rekke tilstander/ sammenhenger. "Treshold autoperimetri" regnes som gullstandarden når det gjelder tidlig avdekking av glaukom, og vil kunne avsløre tilstanden også i de tilfellene hvor øyetrykket er normalt.

Drypping av øyne
Diagnostiske øyedråper vil i noen tilfeller nyttes for bedre kontroll av øyehelsen og for optimal brillestyrkemåling. Ved bruk av diagnostiske dråper vil pasienten bli lysømfintlig og se uklart i en periode etter dryppingen, noe som for eksempel gjør seg gjeldende ved bilkjøring og lesing. Drypping skjer kun i samråd med pasienten og vi tar hensyn til det praktiske rundt det.

Tåretester
Diagnostiske målinger av tårer, tårekjertler, tårefunksjon. Evaluering av funksjonalitet mot tørre-øyneproblematikk.

Fargesynsattester
Utførelse av tester for evaluering av fargesyn.

Førerkortattester
Evaluering av syn og synsfunksjon, og attestering, for krav etter førerkortforskrift.

Samsyns og fokuseringstester:

Akkommodasjon (fokuseringsevne): test av evnen til å holde fokus på nært hold over tid. Redusert akkommodasjonsbredde (fokuseringsbredde) gir ofte utholdenhetsproblemer, og man kan oppleve øyesvie/kløe, hodepine, tåkesyn på nær og avstand, kanskje til og med at hele tekstlinjer tidvis ser ut som sorte streker.
Akkommodasjonsbredden reduseres med økende alder og vil etter hvert føre til problemer med å lese liten skrift på nært hold. Når dette blir et problem, som oftest i 40 års alderen, kalles dette presbyopi og er en naturlig del av utviklingen. De fleste opplever i startfasen av armene må regulere (man trenger lengre armer) leseavstanden og etter hvert blir det vanskelig og slitsomt å lese liten skrift.

Forier: ”skjult/latent skjeling”: latent skjeling kan føre til problemer med å holde øynene på riktig plass på teksten over tid, redusert leseutholdenhet, tidvis dobbeltsyn, hodepine og slitenhetsfølelse, at man dekker for ett øye ved lesing og for kortere perioder opplever ”ekte skjeling” (tropi/strabisme) hvis man er sliten. Øynene vil fra naturens side ha en hvileposisjon som krever minimal anstrengelse (kalles fysiologisk hvile). Når man bruker øynene vil de ”peke” avvikende i forhold til hvileposisjonen og det kalles en fori. Alle mennesker har en fori men det er størrelsen på fusjonsreservene i forhold til forien (se under) som avgjør om det vil gi problemer eller ikke.

Fusjonsreserver (PRK: positive fusjonsreserver, NRK: negative fusjonsreserver): test av evnen til å kompensere for forier, eller til å holde øynene rettstilte. Fusjonsreservene bør være dobbelt så store som forien for å kompensere ”symptomfritt”. Reduserte fusjonsreserver kan gi hodepine, dobbeltsyn, utholdenhetsproblemer og lignende i forbindelse med synsoppgaver.

Konvergensnærpunkt (KNP): test av evnen til å holde øynene samlet på nært hold over tid. Ofte forkortet KNP. Redusert KNP kan ofte føre til redusert utholdenhet ved synskrevende næroppgaver, for eksempel lesing, håndarbeid, data og lignende.

Stereosyn: tester evnen til å se dybde (3D-syn) med begge øynene åpne. Redusert stereosyn tyder på samarbeidsproblemer mellom øynene og/eller problemer for hjernen med å bearbeide inntrykkene den får parallelt fra øynene. Stereosyn regnes som den høyeste graden av samsyn, men en optimal måling av dette alene, sier lite om hvor mye man må anstrenge seg for å bruke øynene sammen.

Akkommodasjonsfleksibilitet (BAF/MAF: binokulær/monokulær akkommodasjons fasilitet): test av evnen til å skifte raskt fokus fra nær- til avstandsobjekter. Et eksempel er å skifte blikk fra bok til tavle i en skolesituasjon.
Redusert fleksibilitet vil kunne gi symptomer som slitenhet, hodepine og perioder med tåkesyn på avstand etter å ha lest en stund på nært hold.

Vergensfleksibilitet (VF: vergens fasilitet): test av evnen til å raskt endre vergens (øyestilling) fra nær- til avstandsobjekter. Har samme praktiske betydning som akkommodasjonsfleksibilitet
og et likt symptombilde (se over).

Øyemotoriske tester

DEM- Developmental Eye Movement test: test av øynenes sakkade (”hoppe”) bevegelser.  Testen består av tre oppgaver.  De to første danner basis for generell (lese-) hastighet og uttale mens den siste stiller spesielle krav til synet.  Man ser så på forholdene mellom disse; ratio.   Testene baserer seg på tallrekker for ikke å fokusere på barnets eventuelle problemer med ord eller bokstaver Redusert skår på DEM testen er ofte assosiert med redusert lesehastighet og/eller at man hopper over bokstaver eller ord. I en lesesituasjon vil ikke øynene ”flyte” langs en tekstlinje, men gjøre små hopp som tilsvarer ca 7-9 bokstaver i bredden. For hvert hopp (sakkade) skjer det et opphold (fiksering) på ca 250 millisekunder for å bearbeide den informasjonen som er tatt inn før neste hopp finner sted. Hos personer med leseproblemer vil man ofte måle flere fikseringer og sakkader per ord og lengre fikseringstid sammenlignet med norm hos gode lesere. I tillegg vil hos gode lesere vil de fleste øyehoppene være rettet mot høyre (vi leser fra venstre mot høyre) kombinert med noen få hopp til venstre for å holde seg orientert. Slike hopp tilbake kalles regresjoner. Ca 10-15% av hoppene er regresjoner hos gode lesere.
Hos lesere med redusert leseferdighet vil antall hopp tilbake på linjen være langt høyere, noe som fører til økt tidsbruk per tekstlinje og økt energibruk. Det er ikke unormalt at 30-50% av hoppene er regresjoner.
Utfall på denne testen betyr som oftest redusert lesehastighet og problemer med å lokalisere riktig plassering i teksten. Brukeren vil ofte bruke finger som markør for å bøte på dette.

DEM testen kan også avsløre et fenomen kalt Rapid Automatic Naming Deficit (RAND). Hos en del med leseproblemer er det vanskelig å hurtig ”ramse” opp kjente symboler som tall, figurer og bokstaver på et ark, sammenlignet med gode lesere. Dette avviket er ikke direkte knyttet til synsstatus, men er regnet som et problem med å få hurtig tilgang til såkalt lagret ”konsept navn” i hjernen basert på visuelle ledetråder. Det er regnet som et problem i automatiseringen av framhentingen av denne informasjonen og gir i seg selv redusert lesehastighet. Man kaller også gjerne dette for visuoverbale fedigheter.

ReadAlyzer: elektronisk instrument som ved hjelp av infrarøde målere kan registrere øynenes bevegelsesmønster når brukeren leser en reell tekst. Tester i likhet med DEM testen øyemotorisk presisjon ved lesing, men kan i større grad enn DEM kvantifisere antall fiksering, fikserings varighet, antall regresjoner. Readalyzer regner også ut antall leste ord per minutt og tester for leseforståelse ved å presentere 10 kontrollspørsmål etter hver leste tekst.
Forskning viser at øynenes bevegelses mønster vil påvirkes av evnen til ordavkoding og generell leseforståelse. Dette forholdet må tas med i betraktningen ved tolkningen av resultatene.

GVT- Grofman Visual Tracing: test av øynenes pursuit (”følge”) bevegelser. Utfall på denne testen er vanligere hos barn med lesevansker enn andre, og disse kan igjen deles inn i tre grupper.  1. De som leser riktig, men sakte.  2. De som hopper over linjer, eller begynner på samme linje flere ganger.  3. De som tilsynelatende leser helt normalt, men har store vansker med å få med seg (huske) innholdet i teksten. . Testen sier ofte noe om visuell oppmerksomhetsbredde, dvs. evnen til å opprettholde oppmerksomheten over tid på en bestemt oppgave.

Persepsjonstester

Jordan Right/Left reversal test:   test av reversaler (speilvendinger av bokstaver og tall). Redusert score på denne testen antyder problemer med reversaler, dvs. at man for eksempel blander b og d eller p og/eller noen kan snu på ord slik at ”dem” blir til ”med” og ”kan” til ”kna” og lignende. Slike problemer er ofte forbundet med lateralitetsproblemer, dvs. redusert retningsforståelse og kan ellers vise seg som vansker med å skille mellom høyre og venstre, ta skoen på feil fot, eller skjorta bak fram etc.

TVPS-R- Test of Visual-Perceptual Skills Revised: en meget omfattende test av visuelle persepsjonsevner, dvs. evnen til å kjenne igjen figurer, former, huske sekvenser av presenterte tall/figurer med mer. Denne testen kan også gi indikasjoner på om testpersonen bruker visuell eller audiotativ hukommelse når han leser eller skriver tekst som skal huskes. Reduserte persepsjonsevner kan gi problemer med rettskriving/staving, mistolkning av bokstaver som leses, vansker med å lese lange ord med mer.

Deloppgaver er:
Visuell diskriminering: evnen til å matche og bestemme eksakte karakteristikker av to figurer når en av figurene er blandet med lignende figurer.
Visuelle spatiale forhold: evnen til å avgjøre hvilken figur blant fem figurer med lik konfigurasjon, som har ett trekk som går i en annen retning enn hos de andre figurene.
Visuell formkonstans: evne til se en figur og finne den figuren, selv om den har en annen størrelse, annen rotasjon er reversert eller er gjemt blant andre figurer.
Visuell figur-bakgrunn: evnen til å se og finne en bestemt figur gjemt i en heterogen masse av figurer
Visuell helhet: evnen til avgjøre hvilken, av fire forskjellige ufullstendige figurer, som er lik den komplette figuren.
Visuell hukommelse: evnen til å huske og raskt hente fram (etter 4-5 sekunder) alle karakteristika av en figur, blant en serie med like figurer.
Visuell sekvensiell hukommelse: evne til å huske og raskt hente fram (etter 4-5 sek) karakteristika en serie av figurer blant fire separate serier av figurer.

TVAS- Test of Visual Analysis Skills: test av visuell persepsjon, dvs. Formoppfattelse, spatial tolkning, evne til å tolke det som tas inn visuelt og hvilken strategi som velges når man løser en oppgave. Oppgaven består av figurer som skal kopieres med færre og færre ledetråder etter hvert som oppgaven skrider fram. Grovt sett kan oppgavene løses på to måter. Enten med en global tilnærming der man ser figurene under ett og kopierer disse som en enhet eller med en sekvensiell tilnærming hvor man kopierer et og et fragment av figurene. En kombinasjon vil være det beste. Personer som kun bruker global tilnærming og ikke har lært en sekvensiell teknikk vil kanskje streve med å lære seg enkelt bokstaver, mens en som bruker en sekvensiell teknikk vil kanskje lære seg bokstavene men ha problemer med å sette disse sammen til ord eller streve med å sette sammen ord til setninger.

Ta kontakt for nærmere informasjon og timebestilling!